Litt frustrasjon...

Her i Australia gjør de en masse rare ting. Mange ting føles gammeldags, noen ting er langt foran Norge i utvikling, mens andre ting er bare veldig upraktisk. Hvorfor i alle dager har de f.eks. fløte i rømmebeger? Det er jo tullete! Og andre veien - det er jaggu ikke enkelt å få rømme ut av fløtekartonger! Nei, takke seg til, det er mye en må venne seg til når en bytter land...

Hvor er NOKUT og kvalitetssikringen?

Mange der hjemme vet at jeg ikke ha vært så veldig fornøyd med studiet så langt. Sjokket var stort da jeg kom hit for seks måneder siden og fant ut at hele studiet er på nett - ingen forelesninger, ingen seminargrupper, ingen praksis (!) - kun via internett. Dette har fått meg til å sette spørsmålstegn ved kvalitetssikringen på studiet. Hvordan kan universitetet undervise i et så praktisk rettet fag som sykepleie uten å ha mulighet til å vurdere studentenes praktiske ferdigheter og ikke minst evnen til å kommunisere med kolleger og pasienter? Og hvordan kan de egentlig vite at det er JEG som gjør alle oppgavene og tar eksamen (også via internett), og ikke noen helt andre? Jeg kunne jo f.eks. kjent noen som har tatt fagene mine før, og betalt dem for å gjøre oppgavene i mitt navn. Ikke noe problem hvis jeg hadde ønsket det...

Når det er sagt, må jeg også si det at det faglige innholdet i studiet er veldig bra. De er oppdaterte og involverte i det helsefaglige miljøet nasjonalt og internasjonalt. Jeg lærer mye, men savner et nettverk og en form for kontrollordning for det praktiske stoffet. For å prøve å ordne litt opp har jeg sendt mail i hytt og pine, og har klart å organisere et møte med universitetet. Jeg skal prøve å finne svar på spørsmålene ovenfor, og også hvordan det er mulig for meg å planlegge disse studiene i to år, og ikke finne ut at alt er lagt opp til selvstudier på internett. Møtet er planlagt til neste uke en gang, og forhåpentligvis vil jeg ha mye positivt å si om utfallet etterpå. Jeg får bare være mitt eget NOKUT og håpe på det beste!

Hallooooo...?

Er det noen som leser innpå her av og til? Vet jeg ikke har vært superduperflink å oppdatere, men ingen kommentarer på leeenge heller... Bare et spørsmål!:)

Overmøblering

Puh! Rommet vårt er fullt av møbler! Vi skulle låne en pult av Kieran, en av vennene mine fra salsa, og han kjørte den hit og greier. Problemet er bare det av vi har misforstått hverandre i forhold til hvordan den pulten ser ut, så det M og jeg endte opp med er en kjempestor pult som bare er i veien. I går var vi og kjøpte en brukt bokhylle og en kommode, som vi også har puttet inn på rommet vårt. Det ser ikke så stort ut nå lenger! Men vi skal få ordnet det sånn at Kieran henter pulten sin igjen, for vi trenger den egentlig ikke. Så da blir det nok levelig etterhvert!

Baja – the Trumpet Dog


M og jeg var alene hjemme her en kveld sammen med hunden. Han er vanligvis ute i bakgården, men liker veldig godt å komme inn. Problemet er bare det at ikke helt har skjønt at vi bor her ennå, og blir derfor veldig oppgiret når han ser oss. Derfor er det av og til litt slitsomt for oss å ha ham inne. Uansett, denne kvelden hadde M og jeg spist middag og skulle slange oss på sofaen med en film. Det var ganske kaldt ute og vi fikk litt vondt av hunden som var ute. Vi bestemte oss for å slippe ham inn og la ham ligge på teppet sitt i stuen sammen med oss, for han roer seg ofte etter hvert. Som sagt så gjort. Jeg gikk og åpnet døren til bakhagen, og der føk bikkjen inn – med et kjempekutt i foten! Det var et veldig dypt kutt, helt inn til beinet, og det blødde kolossalt. Vi fant fort ut at Baja ville trenge veterinærhjelp, så mens jeg satt på gulvet og presset på såret for å stoppe blødningen ringte M til Jenny og Clay. De skjønte ikke helt alvoret til å begynne med, men kom raskt hjem da M forklarte ståa. Så da var det rett av gårde til veterinæren med hunden. Dagen etterpå hentet de ham igjen, med gips på foten og lampeskjerm rundt hodet. Og en regning på A$850 – 4250 norske kroner. Litt irritert på hunden sørget Clay for at Baja fikk rosa bandasje neste gang det var på tide med en sjekk – sånn at de andre hundene i parken skulle le av ham. Så nå fyker Baja rundt med lampeskjerm (eller trumpet som de kaller det her) og klarer verken å runde hjørner eller krype under bordet. Og han ser ganske tåpelig ut!

Forresten

Her er nye adressen for alle som vil sende kort, brev, pakker, presanger, penger, eller seg selv:

19 Regent Street
Parkside 5063
South Australia
Australia

Home, sweet home..

Etter intens boligjakt har M og jeg endelig funnet det perfekte stedet! Nå bor vi like sør for byen, i et ganske fasjonabelt strøk kalt Parkside. Vi leier et stort rom i et hus sammen med et annet par, Clayton og Jenny. De er begge fra Australia, han fra Adelaide Hills og hun fra Canberra. De er kjempekoselige og fikk oss til å føle oss veldig velkomne med èn gang. Så nå er det fire som bor her i huset - eller, vi er vel egentlig fem. De har en valp på størrelse med en ponni! Han heter Baja og er ganske søt, og veldig dum. Men det gjør ikke noe! Han er alltid glad for å se oss, og synes det er veldig spennende med nye folk. I går lagde vi pizza sammen og delte noen øl, og praten sitter løst. Kjekt å bo sammen med noen som er litt sosiale!

Amy var på besøk her også, og ble nesten litt misunnelig på hjemmet vårt. Det tar meg ca. en halv time å gå til campus, mens det tar litt lenger for M. Til gjengjeld kan han ta gratistrikken når han ikke gidder å gå.. Akkurat nå er han ute og sosialiserer seg mens jeg sitter her hjemme og gjør litt skolegreier. Har visst ikke gjort det så aller verst forrige semester, så det er jo fine nyheter! Mer nytt og flere bilder fra mitt spennende liv Down Under kommer siden

- to be continued...

Øppdeit

Ja, nå er det lenge siden jeg har skrevet noe innpå her. Grunnen er hektiske siste dager på universitetet og ferie i gamlelandet. En måned hjemme var veldig deilig. Bryllupet til mor og Kenneth var fantastisk, virkelig en dag som gikk rett i huske-boken min. Mamma var nydelig, Kenneth var staselig, og været var flott! Søte brudesvenner og brudepike (selv om hun bestemte seg halvveis at nok var nok..), og massevis av koselige gjester. Deilig mat (takk tante), flinke servitører (takk, jentene mine) og morsomme innspill fra brudeparet - de er seg selv lik! Bruden skiftet kjole halvveis i feiringen, til alles (unntatt min) overraskelse. En kjempefeiring med andre ord!















Å treffe igjen familien og alle vennene mine hjemme var herlig! Rart hvor lite som egentlig forandrer seg på et halvt år, selv om det var noen nyheter. Hehe, bare synd halvparten av jentene mine stakk av en uke etter jeg kom hjem - Svalbard, Thailand, Hellas, Hove-festivalen, Oslo.. jaja, sånn er det nå engang når det er sommerferie! Men veldig kjekt å se alle igjen!Nå blir det jo en stund til neste gang...