Som du ser har jeg gjort noen endringer innpå her. Syntes det var på tide med litt forandring. Jeg hadde jo plutselig masse tid til overs mens Mathias leser til eksamen (les: endrer bloggen SIN). Jeg har overført alt fra den gamle bloggen, og tror jeg har alt på denne nå. Hvis du finner ut at det er noe som ikke funker, skriv en liten kommentar i kommentarfeltet, så skal jeg se om jeg får nerdet meg litt og fikset det! Ellers har jeg gjort lite i dag. Skal lage noe middag (vanskelig å finne på noe nytt og spennede som vi ikke har hatt 100 ganger de siste månedene...) og så rydde og vaske litt. Kjekt med fri! :)

I dag samlet vi en hel gjeng for å se på solnedgangen og spise piknik i Glenelg. Mathias og jeg kom litt før de andre, så de kom faktisk litt for sent til solnedgangen! Haha! Men vi koste oss veldig, spredte utover en tre-fire pledd, og så hadde alle med et eller annet. Hussein, som er spansk, hadde laget croquetas og tortilla, og en av jentene hadde bakt scones. I tillegg var det chips og dip og brus og kakao. Skikkelig deilig! Vi satt der i noen timer, bare pratet og lo. Morsomt at mange av dem har vært i Adelaide i to eller ett semester, og dette var første pikniken de hadde hatt! Litt rare er vi jo da, for her er det jo midtvinters nå.. Vi satt tett sammen for å holde varmen, og lekte litt med frisbee innimellom. En kjempekoselig kveld!

I går var vi på bursdagsfest til Anne og Ingeborg. Massevis av folk, og faktisk et ordentlig vorspiel! (kanskje ikke så rart, halvparten var norske og danske). De hadde bakt boller og brownies, og det florerte av norske og danske flagg. Kjempekjekt!

Jadda, så var det fredag igjen da, og vi var igjen invitert til Marianne og Ingeborg til kosekveld. Denne gangen hadde de besøk av en jente fra skolen sin, Maren, som akkurat hadde kommet til Adelaide, og skal ha et semesters utveksling her. De disket opp med grønnsaker og dip, og vi passet på å opperettholde væskebalansen med rødvin. Ble ikke så sent som sist gang, men det var kjekt likevel. Stakkars Mathias, som var eneste hane i kurven, blant kaklete sykepleiepratende jenter. Shaun var jo også med da, men han er ikke alltid like selskapssom uansett.

Mathias har gjenopplivet sin blogg, hurra!

Da har jeg offisielt gjort mitt siste stykke arbeid hos UniSA! Mastergraden ble avsluttet i dag med presentasjon av prosjektet. Vel å merke en noe underlig presentasjonssetting: det var bare tre mennesker der utenom meg. Min veileder var der, sammen med hun som skal sette karakter på prosjektet, og en annen fra UniSA-staben som er intensivsykepleier. Jeg hadde forberedt en Powerpoint-presentasjon som seg hør og bør (og hadde gitt ettertrykkelig beskjed om det på forhånd), men veilederen min hadde jo så klart booket oss inn på et rom som ikke hadde verken pc eller prosjektor. Heldigvis (?) har mine erfaringer med UniSA lært meg å være litt i forkant, så jeg hadde allerede skrevet ut fem eksemplarer av presentasjonen. Vi satte oss ned rundt et stort bord og jeg begynte presentasjonen min. Det utviklet seg etterhvert til noe som lignet mer på en diskusjon, ettersom jeg ble bombardert av spørsmål fra alle tre. Jeg forsøkte å følge presentasjonen min, men måtte til slutt bare legge den bort, og forsvare kunnskapen og valgene mine direkte istedet. Men vi kom oss igjennom, og jeg fikk dekket alle områdene jeg ville trekke frem, så nå er det bare å vente på karakteren som kommer i løpet av neste uke en gang - visstnok.

Ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig-ferdig!

Da har jeg levert inn prosjektet mitt, fiks faks ferdig! Så nå er det bare fremføring igjen på torsdag, så er jeg heeeelt ferdig med UNISA! Yay!

Mathias har unnagjort én eksamen, og har tre igjen. Det nærmer seg nå.....

I dag møtte jeg Anna, som er Pro Vice Chancellor. Det ble et kort møte, hun hadde masse på programmet, men vi avtalte at hun skulle sende meg en mail og så skal vi avtale et møte mandag eller tirsdag i neste uke. Hun hadde ikke helt satt seg inn i saken min ennå, og virket litt forvirret, men hun virket også genuint interessert i å finne en løsning. Ikke det at det er så mye mer som kan gjøres for min del, jeg er jo ferdig om to uker! Men jeg har sagt at jeg ønsker meg en grundig gjennomgang av hele saken, for å finne ut hva som har skjedd, og hvordan det kan unngås i fremtiden, så andre slipper å gå gjennom det samme som meg. I tillegg ønsker jeg meg et offisielt brev som underbygger historien min, som jeg kan bruke når jeg skal forklare denne snåle utdanningen min for fremtidige arbeidsgivere. Da blir det mer seriøst enn om jeg bare sier 'dumme UniSA sa ingenting om hvordan det var'.

Jeg har også sendt en mail til Department of Education, Employment and Workplace Relations (australsk utdanningsdepartement). I mailen skrev jeg en 'fiktiv' beskrivelse av utdanningsopplegget til 'en jente jeg kjenner', og spurte hvordan dette opplegget samsvarer med lovverket for utenlandske studenter. Så nå venter jeg på svar derfra, samtidig som jeg er spent på hva Anna vil gjøre. Dette er UniSA sin siste sjanse til å rette opp i det som kan rettes opp i, før jeg melder dem for lovbrudd og eventuelt går til sak.


Men bortsett fra det, holder jeg på med aller siste innspurten på kompetansekravsformuleringen, før jeg skal presentere neste uke. Wish me luck!

En venninne jeg har her, Thera fra Filippinene, er politisk engasjert og har massevis av kontakter. Hun er medlem i Study Adelaide, en interessegruppe for utenlandske studenter i Adelaide, og har en masse verv i forskjellige kommiteer og sånn. Jeg har jo, som alle sikkert vet, fortalt om min opplevelse ved UniSA til alle som vil høre. En dag da vi satt med en kopp kaffe, spurte hun meg mer nøye om detaljer rundt saken min. For de av dere som har fått fortløpende oppdateringer kommer det ikke som noe sjokk at det er litt vanskelig å holde styr på rekkefølge og datoer i denne saken. Jeg forsøkte iallfall å gi henne en oversikt, og vi ble enige om at jeg skulle skrive henne en mail som beskrev forløpet av min kontakt med UniSA. Jeg prøvde så godt jeg kunne å korte ned, men mailen ble på tre sider likevel!

Thera, og Study Adelaide, arrangerte dermed en høring, hvor hun inviterte rektorer, ministre og utdanningsrådgivere fra South Australia. Hun hadde ganske mange saker å ta opp, både sin egen erfaring og andres. Og min da. Og hun fikk kjemperespons! Tirsdag endte hun opp på møte med hun som er Pro Vice Chancellor (en slags direktør) for internasjonale studenter ved UniSA, hvor hun la frem saker spesifikke for UniSA, deriblant min. Direktøren ble mektig overrasket og visstnok forferdet, og hadde så klart ikke hørt om min sak (ikke rart, jeg gikk jo riktige veien, nedenfra og oppover, hvor beskjeder blir filtrert og ting tar tid..). Så nå skal jeg avgårde å møte henne i morgen sammen med Thera, så får vi se hva som skjer! Thera tipset meg også om denne reguleringsplanen. Del C, seksjon 9 indikerer faktisk at UniSA har brutt loven!

Jeg vet ennå ikke hvilke konsekvenser dette vil få for meg og studiet mitt, men jeg er ganske sikker på at det vil få alvorlige konsekvenser for School of Nursing and Midwifery, mitt fakultet. Jeg skal forsøke å holde dere oppdaterte, og skrive når jeg vet mer.

Og forresten så har veilederen min tatt til fornuften, og etter en par-tre purringer fra min side foreslo hun en dato for fremføringen min som er før jeg reiser herfra. Hurra!

Nå er det jaggu ikke lenge igjen til vi forlater Adelaide! 19 dager til semesteret er ferdig, og 29 dager til vi flyr bort herfra, hurra! :) Mathias har fire eksamener før han er ferdig, mens jeg må fullføre prosjektet mitt og fremføre.


Apropos fremføring, fikk jeg tirsdag følgende beskjed fra min veileder: 'Altså, når det gjelder presentasjonen av prosjektet ditt, har vi et lite problem. Det har seg sånn at jeg reiser til Malaysia i slutten av juni. Og hvis ikke jeg er her, får du ikke fremført. Det som vi pleier å gjøre her på UniSA, er å ha en gruppesamling i oktober. Kan du komme tilbake da?' I THINK NOT! Så jeg sa at hun får værsågod finne en løsning, for nå finner jeg meg ikke i mer! Makan til frekkhet altså! Så vi får se hva hun kommer frem til av gode løsningsforslag... kanskje telekonferanse fra Vietnam eller noe?

For de som trodde at i Australia, der er det varmt hele året - myten må avlives. Her er det beinkaldt! Det er ikke så altfor ille ute, men problemet er at husene er bygget for sommer. Det betyr at alle vinduer er vendt bort fra solen, og det er høyt under taket. Sikkert fint om sommeren, men nå som det er vinter er det skikkelig kjipt!Dette bildet er av termometeret på kjøkkenet vårt.










Det som henger inne på rommet har vi bestemt oss for at ikke virker, for det er nesten alltid under ti...

Selv om Shaun har vært ganske uskikkelig i det siste, fikk han være med på kosekveld hos Marianne og Ingeborg. Will fra USA hadde laget deilig chilligryte til oss til middag, og Marianne og Ingeborg hadde bakt boller. De hadde tilogmed bakt små boller som var akkurat perfekt for sånne i Shaun-størrelse! Vi endte opp med å spille Settlers til langt på natt, og mette og gode hoppet Mathias og jeg i seng klokken fire...

Lørdagen var et annet unntak fra skolehverdagen. Da var vi invitert på middag og greier hos Marianne og Ingeborg, to av de andre norske som studerer her. Det ble et festmåltid, sammen med de to jentene, de to danske jentene Anne og Anne og amerikaneren Will. Menyen bestod av taco (på norsk vis, med guacamole og rømme) etterfulgt av eplepai med is. Etter noen runder 'spoons', kortspillet som vi også spilte på New Zealand, endte vi opp på kino og så 'Engler og Demoner' (som forøvrig var en kjempeskuff for Mathias og meg, siden vi hadde lest boken på forhånd). Mathias hadde avtalt å møte en som han ble kjent med på couchsurfer, så han også ble med på kino. Jeg har ingen bilder ennå, fordi jeg glemte kameraet mitt, men Marianne har lovet at vi skal utveksle bilder snart, og da kan det nok hende noen finner veien inn på bloggen.

Ok, så var vi litt sosiale forrige helg da.

Nei se her ja, der har vi synderen! Shaun har tydeligvis også skiftet passordet på bloggen min, som jo er den eneste mulige forklaringen på mitt fravær her inne den siste tiden.^^

Det er ikke så mye som skjer egentlig. Vi sitter med oppgaver fra morgen til kveld og unner oss generelt sett lite sosialt samvær og sprell. Forrige fredag var et unntak, da Exchange Society fyrte av sitt siste offisielle arrangement dette semesteret, det etterlengtede Masquerade Ball. Etter å ha deltatt på to allerede (de har et hvert semester) hadde jeg lært av mne tidligere feil, og valgte å sminke maske på. Da slapp jeg å a) ha en stram strikk rundt hodet(og håret) hele kvelden eller b) bære rundt på masken hele tiden. Så jeg klinte på med eyeliner og limte på en masse Swarovski-krystaller, og resultatet ble slik:

Mathias var veldig flott, og matchet masken med slips og belte. Nam!:




Så selv om det egentlig er et semi-formelt arrangement, er vel alle enige i at det strengt tatt bare var en fest med masker på. Og i tråd med eventyret passet Mathias og jeg på å være på vei hjem da klokken slo midnatt.