Hallo alle sammen.

Etter noen herlige dager i Champasak, hvor vi var og besoekte Vat Phu, en gammel gammel tempelruin i fjellet, har vi naa funnet veien til et lite sted som heter Savannakhet. Vi nyter late dager her, gjoer lite, og vinker og smiler til laotianerne som roper hallo fra alle kanter. Folk her er ikke like vante med utenlandske gjester, og er veldig nysgjerrige paa oss bleke nordmenn. I overimorgen avslutter vi vaart Laos-opphold og drar med buss til Vietnam.

Kanskje du har faatt det med deg, kanskje ikke, men i Hanoi i Vietnam skal vi jobbe frivillig i en camp for vanskeligstilte barn i to uker. I den anledning har vi sett gjennom bildene vi har paa iPodene vaare, og funnet ut at vi faktisk har vaert fantastisk daarlige til aa ta bilder i Norge! Vi vil gjerne vise disse barna litt hvordan ting er i Norge, og derfor tenkte jeg jeg skulle be mine lesere om hjelp: Har du bilder av norsk natur, norske dyr, bunader eller tradisjonelle begivenheter? Hvis du foeler for aa dele de med meg, kan de sendes til min mailadresse tinaveb@gmail.com. For ordens skyld: de vil ikke bli lagt ut eller brukt til noe annet enn aa vises frem for barna og de ansatte i campen. Jo, og kanskje jeg feller en liten taare i hjemlengsel som jeg gjorde i Vientiane, hvor vi fant en avis med en artikkel om BERGEN i - med bilder!

Neste blogginnlegg blir nok fra Vietnam, med mindre vi blir skikkelig desperate og MAA innpaa i morgen ogsa!

PS. Vil veldig gjerne dele bilder fra ferien vaar innpa her, men internettet her samarbeider ikke...

Laos er varmt! Vi er i Vientiane naa, Laos' hovedstad. Her er det ca. 41 grader. I skyggen.

Luang Prabang var som tidligere nevnt en super plass aa vaere. Elefantsafarien var en fantastisk opplevelse: foerst 45 minutter skranglete tuk- tuk tur inn i skauen, saa 1 time ridning paa en svaer dame paa 2 tonn eller saa, etterfulgt av bading i fossefall og saa en 3 timers padletur tilbake til sentrum. Nydelig!

Vientiane er en by som man ikke faller for like fort som Laung Prabang. Det er braakete og stoevete, og folk overalt her. Men sakte men sikkert sjarmererer denne byen deg ogsaa. Munker i oransje habitter gaar rundt med mobiler, paa hvert hjoerne staar en mann og spoer: tuk-tuk? i en bydende tone (en tuk-tuk er en mopedtaxi-ting, aapen paa alle sider, men med tak) og det er restauranter og templer om en annen. Vi har besoekt Pha That Luang, et kjempetempel hvor et av Buddhas brystbein visstnok er innkorporert i grunnmuren. Hele bygget er i skinnende gull, og er litt av et syn paa en solskinnsdag! Vi har ogsaa kikket paa Vientianes kopi av Paris' Triumfbue. I toppen fikk vi god oversikt over Vientiane, samt mulighet til aa kjoepe souvenirer i fall vi trengte det der oppe.

I dag har vi vaert og trasket rundt i Buddha Park. Denne hagen er resultatet av en noe eksentrisk manns besettelse: hele hagen er fylt til randen av buddhistiske statuer av forskjellige slag. Skikkelig snaalt, men litt fint ogsaa.

Naa reiser vi snart videre med nattbus til Pakse og Champasak, hvor vi skal kikke paa flere templer og kanskje bli litt involvert i lokalbefolkningens hverdag?

Takk for meg fra varme Vientiane!

Ps. Shaun har lagt ut noen bilder paa FB.

Hurra for pappa som har bursdag i dag! Hipp hipp hurra hurra hurraaaaa!

Hurra for Jensemann som fyller 27 i dag!

Siste dagen i Cairns bestemte vi oss for aa laere litt om aboriginsk kultur. Vi satte oss paa bussen og dro til Tjapukai Cultural Centre for en dag med berikende aktiviteter. Stedet er bygget opp som en slags landsby, paa samme maate som i Rotorua paa New Zealand, bare ikke like vellykket. Uansett, vi har forsoekt oss paa booerang- og spydkasting og baaltenning med pinner. Det mest interessante var aa laere om bush tucker (mat) og hvordan planter og baer ble, og blir, brukt som medisin. Vi fikk ogsaa oppleve tradisjonell aboriginsk dans og paa slutten viste de en gripende dokumentar om Australias aboriginske historie. Det er virkelig folkemord og segregering paa hoeyt plan som har foregaatt i dette landet. Det har heldigvis begynt aa komme seg, men det er langt igjen ennaa.



Saa var det Brisbane. Vi er vel ganske raka fant, og aktivitetene blir deretter: vi har trasket og sett paa museet, raadhuset, elven, South Bank og Roma Street Parklands. Hostellet vaart de foerste 4 dagene var skikkelig ekkelt, saa for aa finne paa noe aa gjoere paa kvelden har vi blitt stamkunder paa kinoen. Det er en ordentlig billig kino her, saa vi endte faktisk opp med aa se 5 filmer! (Coraline, The Hangover, G.I. Joe, Public Enemies og The Ugly Truth for de som er interesserte).

Onsdag byttet vi hostel, til Yellow Submarine. De var litt dyrere, men tilboed gratis seiling (hurra). Saa i gaar tok vi toget til Manly (jadda, de er originale med stedsnavnene her!) og crewet ombord paa et skip som heter Overdraft. En flott, om noe gammel, spesialbygget skute. Det var helligdag saa halve Brisbane var paa vannet, med over 100 baater til regattastart. Vi klarte oss saann noenlunde, med oedelagt storseilskjoeter og en fokk som revnet halvveis inn i loepet, men vi koste oss og Mathias fikk kjoert seg! Men det beste med hele greien var at baaten vaar var full av rike folk, som boed paa fancy champagne og jordbaer og melon og druer og kjeks og dip og alt hva hjertet kunne begjaere. Kjekt!


Dette blir den siste bloggen fra Australia, sannsynligvis noensinne! Naa skal vi bare ut og spise middag, saa setter vi kursen mot flyplassen og Laos. Og for alle som maatte lure, saa har ikke Chess samarbeidspartnere i verken Laos eller Vietnam, saa vi blir litt utilgjengelige i et par maaneder. Vi skal proeve aa komme oss paa nett saa ofte vi kan. (sorry mamma, du faar kjefte paa chess).

Cairns - hva kan en si? En by med masse potensiale, men altfor stive priser og turistifiserte tilbud. I seg selv er Cairns egentlig en ok by, men stedet er saa preget av backpackere og andre reisende; hele stedet er kun et stop-over sted for andre steder og aktiviteter. Vi har funnet ut at vi har beregnet altfor mye tid i Cairns: det er rett og slett ikke saa mye aa gjoere her! Men det har jo vaert deilig aa bare sose rundt ogsaa, skrive postkort og oppdatere blogger og saann. Det eneste vi har gjort her i Cairns var en tur vi tok i gaar > Kuranda Scenic Railway og Skyrail. Skyrail er en kabelbane som frakter deg hoeyt over regnskogen, til Kuranda, en liten bygd som baserer seg paa turisme. Dette lille stedet vrimler av markeder og salgsboder, der alt fra metallskulpturer til flettede armbaand selges. Greit nok det, men ikke noe nytt og spennende eller unikt her. Kuranda scenic railway snor seg langs fjellsidene i Barren Gorge, med utsikt utover dalen og fossefallene. En fin dag, tilbrakt med mer sosing og medbrakt lunsj.

Planen vaar helt fra begynnelsen var aa dra til Townsville og besoeke Aksel, en venn av Mathias som skal studere der dette semesteret. Han tok godt imot oss og tilboed oss sofa og madrass i stuen. Aksel bor i et stort kollektiv sammen med seks andre. Vi tilbrakte foerste kvelden der med grillings og prating i hagen deres.

Loerdag satte vi kursen mot Magnetic Island sammen med Aksel og noen av hans venner. Oeyen har faatt navnet av James Cook, ettersom den angivelig paavirket kompasset hans da han seilte omkring i omraadet. Alle i Townsville kaller den bare Maggie Island. 20 minutter med ferge fra Townsville er alt som trengs for aa komme til en oey laget for avslapning. Vi tilbrakte helgen der med turer i skog og mark, strandliv og mye moro. Aksel er en kloepper paa alt som kan ligne paa et instrument og hadde, til vaar store fryd, tatt med seg ukulelen sin. (De som var i bryllupet til mor og Kenneth i fjor sommer kjenner ham kanskje igjen derfra). Han underholdt oss med gamle saa vel som nye og improviserte laater, mens vi sang med der vi kunne.

Soendagen maatte Aksel og jentene dra tilbake til Townsville, saa Mathias og jeg ble igjen i noen dager til. Det gikk ikke lenge foer vi traff paa Xav(ier) og Ash(ley) fra Whitsunday-seilingen. Vi fulgte deres anbefaling og sjekket inn der de bodde, paa teltsafari! De neste dagene ble brukt til avslapning og slaraffenliv, kun avbrutt av en liten tur til 'The Forts'. Maggie Island var et strategisk forsvarspunkt for australske og allierte styrker under 2.verdenskrig. 'The Forts' er ruinene som staar igjen etter det engang travle forsvarsanlegget. Paa vei ned igjen derfra oppdaget vi en koala, som hang i et tre like over hoedne vaare! Han var veldig soet, og vi har vel ikke vaert saa naert en koala foer som ikke er i fangenskap.

Vel tilbake i Townsville fikk vi en smak av studentlivet; det var nemlig duket for toga-party! Vi laget oss noen staselige togaer, komplett med hodepynt og greier. En ting er iallfall sikkert, at Aksel kommer til aa faa et kjempefint semester i Townsville! Vi endte opp med aa dra derfra foer vi egentlig ville, ettersom studentkortene vaare gav oss halv pris paa toget, men gikk ut den dagen. Saa vi kunne vel egentlig tenkt oss aa tilbrakt mer tid med Aksel og vennene hans (haha. det hoeres ut som et barnetvprogram!). Men vi reiste videre, til beroemte og tropiske Cairns.

Etter ankomst i Townville klokken 9 og mye trasking frem og tilbake med vaare 30 kg hver i bagasje (vi MAA kvitte oss med noe!), kom vi oss endelig paa det 2 timer forsinkede toget til Airlie Beach. Destinasjon: Whitsunday Islands. Plan: 3 dager, 2 netter seiling, snorkling og strandliv.

Vi gikk ombord paa Mandrake utstyrt med godt humoer og oel. Det vistre seg at vi fikk godt bruk for oelen, for stoerre turistfelle tror jeg ikke vi har gaatt i! Kapteinen vaar, Steve, hadde kun 3 maaneders erfaring med seiling. 3 maaneder! Han hadde ikke snoering paa hva han holdt paa med. Baaten, som i sin tid var en av Australias raskeste regattabaater, ble kjoert paa motor. De faa gangene seilet, som for oevrig tilhoerte en annen baat og derfor var for lite, ble heist, var det mest for syns skyld.

Vi gjorde det beste utav det, og frydet oss over skilpadder og flaggermusfisk som kom helt opp til baaten i haap om aa faa noen broedsmuler. Mathias hoppet uti med dem, og holdt paa aa drukne da flaggermusfiskene forvekslet broedet med taerne og fingrene hans! Det kilte visst saa voldsomt! Vi var ogsaa i land paa Whitehaven beach, en av Australias mest besoekte strender. Sanden er saa finkornet at det gaar an aa lage glass av den! Og selv om solen gjorde sitt absolutt beste var sanden helt kald. Veldig rart!

Saa mer enn noe annet ble denne turen en sosial tur. Og det til gangs! Vi ble kjent med et walisisk par, Xavier og Ashley, og en haug med franskmenn. Det gikk i kortspill og drikkeleker og musikk og oel og goon. Hva er goon sier du? Vel, hvis du noen gang har vaert i Australia er sjansen stor for at du har hatt et blidt, saa ublidt, moete med goon. Goon er pappvin.

Naa maa du ikke trekke konklusjonen at norsk pappvin er det samme som goon. Vinen, om det kan kalles det, i goon er ikke engang rester etter vinproduksjon, men et biprodukt. Det er bare soeppel og smaker slik ogsaa. Likevel er goon populaert blant backpackere og studenter, fordi det er billig og faar deg full fort. Men saa maa en ogsaa regne med en heidunrandes fyllasyke dagen derpaa. De fleste har et elsk-hat-forhold til goon!

Turen varte tre dager. Vel tilbake i Airlie Beach haiket vi tilbake til Townsville for nye eventyr.

Hvor var vi...? Siste oppdatering var fra Sydney ser jeg. Litt har jo skjedd siden da!

I Sydney tok vi en tour inne i Sydney Opera House, noe som var overraskende interessant. Visste du for eksempel at hele utsiden av operahuset er dekket av fliser? Og at disse flisene designet slik at de er selv-vaskende? Paa den maaten slipper en uheldig stakkar eller ti aa klarte rundt paa taket med jevne mellomrom og vaske. Smarte danske arkitekten!

Denne bloggen blir ufullstendig hvis jeg ikke tar med en beskrivelse av Joe, eieren av sofaen vi surfet paa. Joe er foedt og oppvokst i Sydney og vet alt som er verdt aa vite om omraadet her. Han gav oss gode tips og raad, og viste oss deler av Sydney som vanlige turister nok ikke opplever. Han tok oss med paa en pub i Manly, hvor det hver uke er 'open mic'. Bandene var overraskende bra, og det var en skikkelig bra kveld! Joe delte ogsa sin historie med oss; om hvordan han, som suksessfull forretningsmann, fikk en kreftdiagnose, og hvordan kampen mot leukemi forandret ham og hans prioriteringer. Han er en mann som er opptatt av opplevelser fremfor ting, og det er ogsaa grunnen til at han har couchsurfere - opplevelser paa godt og vondt. I loepet av vaar uke med Joe ble vi gode venner.

Som de turistene vi er konkluderte vi med at intet Sydneybesoek var komplett uten aa valfarte til Bondi beach. Vi busset avgaarde og kom onsider frem. Uheldigvis for oss er det tross alt midtvinters i Australia naa, og vaeret kunne nok vaert litt varmere. Den lange stranden var nesten forlatt, bortsett fra noen tapre surfere og en livredder. Vi tok pliktskyldige vaare bilder, letet opp et bakeri med nybakte scones (for oevrig vaar nyeste frokostfavoritt) og koste oss med varme scones paa bussen tilbake til byen.

Andre turistting vi gjorde var aa gaa over Sydney Harbour Bridge og aa proeve lykken i Luna Park, Australias eldste fornoeyelsespark. Joe fortalte oss at en brann for mange aar siden oedela store deler av parken. Selv om den ble gjenoppbygget har den visst mistet mye av sjarmen. Mathias viste uansett muskler og vant en rosa gris med lille foetter. Jeg er saa stolt!

Sydney byr ogsaa paa verdens stoerste IMAX-kino. Vi kjoepte billetter til den nye Harry Potter-filmen, og utstyrt med ubertrendy 3D-briller ble filmen opplevd i stort format. Bra film, men som det ofte er, er boeken bedre! For mange detaljer som maa utelates. Men uansett en bra film!

Jo, og saa var vi i Taronga Zoo med Joe. De hadde nettopp faatt en ny baby-elefant der, den foerste asiatiske elefanten som var foedt i fangenskap i Australia eller noe. Vi naaaaah'et og tok bilder (ok da, JEG naaaah'et), og koste oss resten av dagen i den enorme dyehagen. Blant annet fikk vi med oss et utrolig fugleshow. Susende rett over hodene vaare kom dresserte fugler i alle stoerrelser og fasonger, fra spurver til ugler og gribber. Anbefales paa det sterkeste, selv om inngansprisen til zoo'en var noe stiv.

Ellers vandret vi rundt i Sydney og kikket og pekte. Vi moette en venninne fra New Zealand, Dawn, som viste oss rundt i Newtown og tok oss med paa marked i Coogee. Jeg vaaget meg paa salsakveld, men kunne godt klart meg uten; stedet vrimlet av lationer med sleipe frisyrer og sleipere dansetrinn. Mathias holdt veggen oppe.

Vaart opphold i Sydney endte med buss fra Manly klokken 4.13 (!) om morgenen. Med frokost bestaaende av kaffe og doughnuts ventet vi paa 7.10-flyet til Townsville.

Gratulerer saa masse med dagen mamma!