Flyet landet i Phuket og jeg var smaafnistete og foelte meg litt rampete: istedenfor aa jobbe som frivillig i en leir full av fattige barn (or so they say) hadde vi gitt etter for vaare indre luksusdyr og booket oss to uker paa resort! Vi tilbrakte foerst to netter i Phuket town, paa 'hostel'. Jeg skriver 'hostel' fordi i virkeligheten hadde vi vaar egen digre leilighet med uteplass og det hele, for latterlig lav pris. Det regnet. I to dager. Saa var det slik at godeste Mathias hadde bursdag. Den morgenen snek jeg meg ut av sengen, loep gjennom regnet (the things we do for love) og inn paa - Seven Eleven. Fikk tak i en muffins (var paa et bakeri, men trodde ikke Mathias ville ha lyst paa en blaa kake, eller en groenn en heller), en pakke kakelys, en kjaerlighet paa pinne og en flaske Sprite - naa skulle det feires! Bursdagsbarnet (bursdagsmannen?) ble overrasket og veldig glad. Han hadde allerede faatt bursdagsgave, nytt kompaktkamera, i Australia, saa det ble overrakt sammen med kjaeligheten. Etter aa ha spist kaken og drukket brusen (jeg fikk ogsaa litt!) ble Mathias tankefull og stille. 'Hva er det?', spurte jeg, full av bekymring for at muffinsen faktisk var et daarlig valg og at den blaa kaken skulle faatt sjanse likevel. 'Vet du', sa Mathias, 'den pakken med kakelys inneholder bare 24 lys. Jeg har blitt for gammel for kakelyspakkene!' (han ble 25).

Dagen etter satte vi oss paa bussen til Kata beach, og luksushotellet vaart, Peach Hill Resort. Vi kom inn i lobbyen og fikk beskjed om aa sette oss ned, drikke velkomstdrinken og forfriske oss med kalde kluter som luktet friskt og rent, mens damen sjekket oss inn. Etterpaa ble sekkene vaare fraktet opp paa rommet og vi takket og bukket og neiet og det hele, men de to pikkoloene fant alle slags innskyldninger for aa henge rundt oss likevel: sjekke airconditionen, var det haandklaer paa badet, var fjernkontrollen til tven paa nattbordet. Etterhvert skjoente vi det; de ville ha tips! Hjelp! Vi visste vel ikke hva som var vanlig aa gi, saa Mathias gravde i lommeboken og fant en 20 bahtsseddel til han ene og noen mynter til han andre. Det var visst ikke helt nok tror jeg, men alternativet var aa gi den 1000 baht hver, ca. 200 NOK per pikkolo. Tror ikke det nei. Saa resten av oppholdet fikk vi lite oppmerksomhet fra staben, noe som egentlig passet oss fint.

Vi bestemte oss for aa ta an helt ut og dra paa sightseeing med baat til Phi Phi Islands. Det var som vi trodde en ny turistfelle; vi besoekte 'The Beach' (hint: Leonardo DiCaprio), monkey island (tror jeg, jeg kom meg ikke frem for aa se, det var fullt av feite dansker ombord) og noe som het Viking Cave. Etterhvert slapp de oss loes med snorkling, og vi fikk mate smaa stripefisker. Etter lunsj dro vi til en oey, hvor jeg satt i en dyreleid strandstol og leste mens Mathias snorklet og badet og drakk paraplydrinker.

Kata beach (hvor vi bor) og Karon beach er kjempefine steder. Strendene er hvite og fine og oppfoerer seg ordentlig (blaaser liksom ikke omkring og legger seg i klaer, haar, oerer osv.), og 'sentrum'ene er behagelige. Vi tok en tur til Patong beach, og hvis en er ute etter festing doegnet rundt, er dette sikkert et bra sted for det. Vi bestemte oss for at vi var veldig fornoeyde med Kata iallfall. Vi benyttet ogsaa anledningen siden alt er saa billig her: Mathias har vaert hos skredder og faatt seg dress og greier. Han har ogsaa tatt dykkersertifikatet, en fire dager lang greie som overlot meg mye til meg selv. Men hotellet vaart, luksushotellet, har basseng, treningsrom og - IIIIHH- spa! Jeg booket meg inn paa en tre timers lang behandling og noet hvert sekund. Jeg syntes det var utsyrtelig morsomt da damen smurte meg inn i groenn gugge; jeg saa ut som et sjoeuhyre! Saa fikk jeg en deilig aromaterapeutisk massaje, med hodemassasje, og saa - FOTmassasje! Det var et par ganger der jeg trodde jeg ufrivillig skulle sparke til henne, jeg er ikke akkurat glad i at folk tar paa taerene mine, men etterhvert slappet jeg av og klarte faktisk aa synes det var deilig. Saa jeg led ikke akkurat noen noed mens Mathias var ute og dykket og hilste paa Nemo.

Naa har vi flyttet ut fra hotellet (luksushotellet vet du) og inn paa et annet sted, mens vi venter paa at det skal bli i morgen og vi tar flyet til Hong Kong.

Tja, nesten en maaned siden siste blogg? Klar for overdose?

Sapa ja, og Mount Fansipan. Hva skal jeg si? Vi var en gruppe paa fire turister (oss to, Robert fra USA og Lucky fra Thailand), en guide (Zum) og to baerere (broedrene hans, vet ikke hva de heter). Zum var kjempekoselig, like gammel som oss og Hmong. Han ladge oss vandrestaver av bambus, og jeg lo litt for meg selv og tenkte: hva skal JEG med vandrestaver, det er for gamle folk og saann (ingen fornaermelse ment). Saa vandret vi over en eng med villblomster og over en liten bekk. Haha, tenkte jeg, dette var jo ikke vanskelig! Men det gikk ikke lange stunden foer terrenget plutselig gikk rett opp, og jeg maatte bite i det sure eplet og bruke staven for det den var verdt! Makan til bratt og gjoermete 'sti' har jeg aldri vaert borti foer!

Et lite apropos ingenting her: jeg kan ikke skrive norsk lenger! Etter droeye halvannet aar med tenking paa engelsk, engelsk 'undervisning', engelsk faglitteratur, engelsk skjoennlitteratur, engelske filmer uten underteksting osv. er det vanskelig aa omstille seg til norsk igjen. Saa vaer snill og tilgi meg hvis jeg kommer med daarlig formulerte utsagn eller ikke faar ordtakene helt riktig: jeg lover, det hoeres bedre ut paa engelsk oppi hodet mitt!

Anyways (der ser du, jeg kan ikke noe for det!), vi kom omsider frem til leiren hvor vi skulle overnatte, paa 2800 moh. Et noe primitivt bambushus-telt-lignende konstruksjon skulle vaere vaart hjem for natten. Uheldigvis for oss var det ogsaa overnattingssted for en gjeng skitafulle vietnamesere paa 'hyttetur'. De hadde altsaa, paa denne turen som har som maal aa bestige et droeye 3100 meter hoeyt fjell, tatt med seg 10 liter, eller deromkring, risvin. Risvin er slett ikke vin, men heller mer som whisky. Vi proevde saa godt vi kunne aa holde oss litt unna denne braakete gjengen, men uten saerlig hell: vi skulle tross alt sove i samme rom. Nevnte jeg de fantastiske sengene vi var tildelt? Ikke? Det var nok kanskje fordi de ikke fantes: i stedet var hytten utstyrt med bambusmadrasser - det var det. Mens vi laa der og proevde aa finne en behagelig stilling og sove, noen med mer hell enn andre, bestemte plutselig disse vietnameserne seg for at klokken var naa to om natten, derfor maatte de ha roeyk. Og det var ikke nok aa liste seg ut, roeyke og saa snike seg inn igjen- neida, de maatte vekke alle - ALLE-, rote rundt i tingene sine, rope til hverandre foer de omsider kom seg utenfor. Og ikke vet jeg hvorfor, men de bestemte seg ogsaa for at naa var det slutt paa soevnen for denne gang, igjen en bestemmelse de storsinnet inkluderte alle i.

Neste dag var det en noe surmulende, troett, sliten og sulten Tina som nesten ga opp hele bestigningen. Etter litt (ok, mye) overtalelse fra min gode M ble det til at jeg ble med videre. Nok en kjempetung etappe, gjennom bambusskog (naar du gaar gjennom bambusskog ser du veldig lite av det som er rundt deg, bortsett fra da bambus) og bratte, bratte stier kom vi oss endelig til toppen. Hurra! Etter en pause med kjeks og vann, en liten fotoshoot og mer surmuling (det var jo like langt ned igjen for pokker!) satte vi kursen nedover igjen, tilbake til hotell og seng og restauranter.

Etter Sapa dro vi til Halong Bay. Halong Bay er et fantastisk flott sjoeomraade, med sandsteinsformasjoner som skyter rett opp av havet. Vaar foerste destinasjon var Halong City. Det var et skummelt sted! Ikke det at det var skumle mennesker eller skumle bygninger eller skummel mat - det skumle var at det var ingen der! Ok, nesten ingen da. Hele byen er bygget opp som en diger resort, med luksushotell etter luksushotell, og restauranter med blodpriser (NORSKE priser!). Men ingen turister. Det var saa doedt at vi var sikker paa at vi ogsaa kom til aa bli oppslukt av jorden indre og forsvinne for alltid, slik vi var sikker paa at det hadde skjedd med de stakkars turistene som engang hadde vaert her. Men det skjedde ikke. Istedet fikk vi en kjempestorm som holdt oss strandet i Halong City i to dager. Omsider fikk vi booket oss en baat til Cat Ba Island.

Cat Ba var en skuffelse. De tre strendene de hadde var bittesmaa og fulle av boss (det er forresten veldig mye boss overalt i Vietnam: de bare kaster bosset fra seg paa gaten!), maten var blaeh, folkene frekke og vaeret fortsatte aa leke storm (ok, ikke Cat Ba sin feil). Vi brukte dagene paa aa spise, spille ukulele, spise, drikke oel, gaa tur, spise osv. Da det endelig ble opplett (Mathias sier ordet 'opplett' ikke eksisterer; jeg er uenig og mener det er en del av enhver bergensers ordforraad) fant vi oss en tur med baat ut for aa utforske Halong Bay. Sammen med et norsk par og to tyske soestre tilbrakte vi dagen med snorkling, bading, soling og klatring.

I loepet av tiden paa Cat Ba begynte vi ogsaa aa innse at vi var litt lei Vietnam og den konstante stroemmen av folk som helt aapenlyst proevde aa svindle oss. I tillegg hadde vi i lengre tid forsoekt aa faa kontakt med frivillighetsarbeidsleiern vi skulle paa, men jeg tror ikke de kunne engelsk der! Vi skjoente iallfall ikke mye av svarene vi endelig fikk, og det var vel den beroemte draapen i begeret: rett til internettsjappe, bestille fly og hotellpakke i Thailand! Overreaksjon sier du? Kanksje, men etter aa ha opplevd aa skulle betale 85 000 dong for en ti minutters taxitur, som garantert ikke skulle kostet mer enn 20 000 dong, ble det litt for mye for oss. (vi endte opp, etter iherdig krangling og involvering av halve nabolaget, med aa betale 30 000 dong).

Maatte bare. Klisje saa det holder.

Naa har vi vaert i Vietnam i over en uke. Vi busset fra Savannakhet i Laos til Hue i Vietnam, med livet som innsats over fjellpassene. Grensekrysningen gikk overraskende smertefritt, og tilogmed uten at vi trengte aa betale visumstemplingsavgift! Sparte oss for ca. US$ 40. Hvis de ikke vil ha pengene vaare saa..!

Overgangen til Vietnam og vietnamesisk turisme var enorm! I samme oeyeblikk som bussen stoppet i Hue, kom det ti vietnamesere ombord og skulle selge oss hotellrom og turer. Da vi endelig kom oss ut av bussen (de lagde jo masse koe disse selgerne) ble vi overfalt av motorsykkelsjaafoerer som ville kjoere oss inn til byen. Altsaa, kanskje det bare er vi som er litt rar, men aa plassere en tjuekilos sekk, en tikilos sekk og en voksen person oppaa en liten moped, i tillegg til sjaafoeren, synes for oss aa floerte litt for mye med sjebnen. Vi snakker 120 kubikk her...

Dagene i Hue ble tilbrakt med avslapning og smaashopping, god mat og drikke og svaere tordenstormer om kveldene. Den ene natten tror jeg lynet maa ha slaatt ned i hotellet, for det kom et kjempebrak og det ristet i hele bygget! Vi sightsee'et litt ogsaa. Hue har en gammel festningsby, kalt Citadel, hvor vi tilbrakte en dag med aa ooo'e og aaah'e. Ellers trasket vi langs elven og saa paa gatelivet og svarte 'no thanks' i alle retninger.

Det snodige her i Vietnam, til stor forskjell fra Laos, er at folk foelger etter deg! De gaar (eller sykler) ved siden av deg og spoer og spoer 'you buy, you buy?Cheap, cheap!'. De gir seg ikke heller, foer en blir litt ufin eller gjemmer seg paa en restaurant eller noe. Stor kontrast til Laos, der man foerst maa oppsoeke selgerne, for saa aa hale ut av dem hvordan en kan kjoepe noe en er interessert i!

Vi fant ikke saa mye aa gjoere i Hue, saa vi satte kursen mot Hoi An. Hoi An er bygget rundt en antikk by, og er veldig koselig. Kjennetegnet her er skreddere. I foelge reisebibelen Lonely Planet finnes det over 200 skredderbutikker her - godt gjort i en by som kun har i overkant av 121 000 mennesker. Mathias kjoepte seg en linbukse og vi endte opp med noen souvenirer/ Planen var aa dra til stranden (vi savner havet!), men saa begynte det aa regne. Og det sluttet ikke heller. I to hele dager poesregnet det. Det boettet ned konstant, skikkelig tv-regn, med perioder med syndeflod. Husk at jeg er fra Bergen og har sett mye regn, men dette var noe annet. Nordmenn som vi er dro vi frem Norroena og Bergans og gikk en tur i regnet, med vann opp til knaerne, til stor fryd for vietnamesere og andre utlendinger. Det var iallfall varmt!

Fra Hoi An tok vi en 'very comfortable' sovebuss til Hanoi. Den var sikkert fin hvis en liker aa sove i en kiste som er altfor kort og staar litt paa hoeykant. 13 timer senere ankom vi Hanoi. Dagen ble tilbrakt med sightseeing og trasking, og endte med en cyclo-tur (sykkeltaxi). Mathias filmet litt, og vi priser oss lykkelige for at det var en annen enn oss som manoevrerte oss rundt - her er det den sterkestes rett!

Vi bestemte oss for aa reise rett til Sapa, en fjellandsby 350 km nordoest for Hanoi. Planen var toget. Vi var vel noe skeptiske til den 'very comfortable' sovekabinen vi kjoepte, men ble gledelig overrasket: der var nesten myke senger som var lange nok, kun to andre i kabinen, dyne, pute og leselys, og aircondition! Vi spilte noen runder kort foer forrige nattens mangel paa soevn tvang oss i seng rundt 22. Kjempeuthvilt og ikke-stoele vaaknet vi klokken 6 til Lao Cai og en snau times minibusstur til Sapa.

Og her befinner vi oss naa. Sapa er turistifisert, men har beholdt sjarmen. Gatene er fulle av minoritetsbefolkning i fargerike tradisjonelle drakter, som -surprise - proever aa selge oss ting. Her ogsaa foelger de etter en, og vi hadde en morsom opplevelse nettopp i sted: en liten jente kom bort med det vanlige 'you buy?' og vi svarte 'no thanks'. Hun parerte med 'everybody say no thank you, nobody say yes. You want to be the first?'. Mathias forklarte at han ikke synes det er saa kjekt aa kjoepe ting fra folk som foelger etter ham, hvorpaa hun da stoppet og sa 'I stop. You buy now?'. Hun var saa skjoenn og kvikk i replikken at vi lot oss sjarmere og ville kjoepe noe fra henne. Budrunden var hysterisk morsom: Mathias boed 1.000 Dong (mest for moro skyld, det er ca. 40 oere), og hun ville ha 17.000. Da gikk Mathias opp til 10.000, og hun gikk til 16.000. Mathias boed da 12.000 og hun sa 18.000. Menmen, det endte iallfall paa 15.000, og saa fikk vi to armbaand paa kjoepet! Det som var mest overraskende var at hun sa hun var 16. Vi tippet maks 12...

I morgen tidlig skal vi avgaarde og bestige Fansipan, Vietnams (og Indokinas) hoeyeste fjell, 3143 meter over havet. Turen inkluderer en overnatting i telt paa 2800 meters hoeyde, foer selve toppen bestiges om morgenen. Saa naa blir vi borte i to dager, og forhaapentligvis har vi fremdeles litt norske fjellgeit-gener igjen.

Neste blogg blir kanskje fra Halong Bay og luksuslivet vi har tenkt aa leve der en stund. Til da kan du jo oeve deg litt paa vietnamesisk, for eksempel kan du laere deg aa si hei: 'Hello, moto?'.

Hallo alle sammen.

Etter noen herlige dager i Champasak, hvor vi var og besoekte Vat Phu, en gammel gammel tempelruin i fjellet, har vi naa funnet veien til et lite sted som heter Savannakhet. Vi nyter late dager her, gjoer lite, og vinker og smiler til laotianerne som roper hallo fra alle kanter. Folk her er ikke like vante med utenlandske gjester, og er veldig nysgjerrige paa oss bleke nordmenn. I overimorgen avslutter vi vaart Laos-opphold og drar med buss til Vietnam.

Kanskje du har faatt det med deg, kanskje ikke, men i Hanoi i Vietnam skal vi jobbe frivillig i en camp for vanskeligstilte barn i to uker. I den anledning har vi sett gjennom bildene vi har paa iPodene vaare, og funnet ut at vi faktisk har vaert fantastisk daarlige til aa ta bilder i Norge! Vi vil gjerne vise disse barna litt hvordan ting er i Norge, og derfor tenkte jeg jeg skulle be mine lesere om hjelp: Har du bilder av norsk natur, norske dyr, bunader eller tradisjonelle begivenheter? Hvis du foeler for aa dele de med meg, kan de sendes til min mailadresse tinaveb@gmail.com. For ordens skyld: de vil ikke bli lagt ut eller brukt til noe annet enn aa vises frem for barna og de ansatte i campen. Jo, og kanskje jeg feller en liten taare i hjemlengsel som jeg gjorde i Vientiane, hvor vi fant en avis med en artikkel om BERGEN i - med bilder!

Neste blogginnlegg blir nok fra Vietnam, med mindre vi blir skikkelig desperate og MAA innpaa i morgen ogsa!

PS. Vil veldig gjerne dele bilder fra ferien vaar innpa her, men internettet her samarbeider ikke...