M og jeg var alene hjemme her en kveld sammen med hunden. Han er vanligvis ute i bakgården, men liker veldig godt å komme inn. Problemet er bare det at ikke helt har skjønt at vi bor her ennå, og blir derfor veldig oppgiret når han ser oss. Derfor er det av og til litt slitsomt for oss å ha ham inne. Uansett, denne kvelden hadde M og jeg spist middag og skulle slange oss på sofaen med en film. Det var ganske kaldt ute og vi fikk litt vondt av hunden som var ute. Vi bestemte oss for å slippe ham inn og la ham ligge på teppet sitt i stuen sammen med oss, for han roer seg ofte etter hvert. Som sagt så gjort. Jeg gikk og åpnet døren til bakhagen, og der føk bikkjen inn – med et kjempekutt i foten! Det var et veldig dypt kutt, helt inn til beinet, og det blødde kolossalt. Vi fant fort ut at Baja ville trenge veterinærhjelp, så mens jeg satt på gulvet og presset på såret for å stoppe blødningen ringte M til Jenny og Clay. De skjønte ikke helt alvoret til å begynne med, men kom raskt hjem da M forklarte ståa. Så da var det rett av gårde til veterinæren med hunden. Dagen etterpå hentet de ham igjen, med gips på foten og lampeskjerm rundt hodet. Og en regning på A$850 – 4250 norske kroner. Litt irritert på hunden sørget Clay for at Baja fikk rosa bandasje neste gang det var på tide med en sjekk – sånn at de andre hundene i parken skulle le av ham. Så nå fyker Baja rundt med lampeskjerm (eller trumpet som de kaller det her) og klarer verken å runde hjørner eller krype under bordet. Og han ser ganske tåpelig ut!