Maatte bare. Klisje saa det holder.

Naa har vi vaert i Vietnam i over en uke. Vi busset fra Savannakhet i Laos til Hue i Vietnam, med livet som innsats over fjellpassene. Grensekrysningen gikk overraskende smertefritt, og tilogmed uten at vi trengte aa betale visumstemplingsavgift! Sparte oss for ca. US$ 40. Hvis de ikke vil ha pengene vaare saa..!

Overgangen til Vietnam og vietnamesisk turisme var enorm! I samme oeyeblikk som bussen stoppet i Hue, kom det ti vietnamesere ombord og skulle selge oss hotellrom og turer. Da vi endelig kom oss ut av bussen (de lagde jo masse koe disse selgerne) ble vi overfalt av motorsykkelsjaafoerer som ville kjoere oss inn til byen. Altsaa, kanskje det bare er vi som er litt rar, men aa plassere en tjuekilos sekk, en tikilos sekk og en voksen person oppaa en liten moped, i tillegg til sjaafoeren, synes for oss aa floerte litt for mye med sjebnen. Vi snakker 120 kubikk her...

Dagene i Hue ble tilbrakt med avslapning og smaashopping, god mat og drikke og svaere tordenstormer om kveldene. Den ene natten tror jeg lynet maa ha slaatt ned i hotellet, for det kom et kjempebrak og det ristet i hele bygget! Vi sightsee'et litt ogsaa. Hue har en gammel festningsby, kalt Citadel, hvor vi tilbrakte en dag med aa ooo'e og aaah'e. Ellers trasket vi langs elven og saa paa gatelivet og svarte 'no thanks' i alle retninger.

Det snodige her i Vietnam, til stor forskjell fra Laos, er at folk foelger etter deg! De gaar (eller sykler) ved siden av deg og spoer og spoer 'you buy, you buy?Cheap, cheap!'. De gir seg ikke heller, foer en blir litt ufin eller gjemmer seg paa en restaurant eller noe. Stor kontrast til Laos, der man foerst maa oppsoeke selgerne, for saa aa hale ut av dem hvordan en kan kjoepe noe en er interessert i!

Vi fant ikke saa mye aa gjoere i Hue, saa vi satte kursen mot Hoi An. Hoi An er bygget rundt en antikk by, og er veldig koselig. Kjennetegnet her er skreddere. I foelge reisebibelen Lonely Planet finnes det over 200 skredderbutikker her - godt gjort i en by som kun har i overkant av 121 000 mennesker. Mathias kjoepte seg en linbukse og vi endte opp med noen souvenirer/ Planen var aa dra til stranden (vi savner havet!), men saa begynte det aa regne. Og det sluttet ikke heller. I to hele dager poesregnet det. Det boettet ned konstant, skikkelig tv-regn, med perioder med syndeflod. Husk at jeg er fra Bergen og har sett mye regn, men dette var noe annet. Nordmenn som vi er dro vi frem Norroena og Bergans og gikk en tur i regnet, med vann opp til knaerne, til stor fryd for vietnamesere og andre utlendinger. Det var iallfall varmt!

Fra Hoi An tok vi en 'very comfortable' sovebuss til Hanoi. Den var sikkert fin hvis en liker aa sove i en kiste som er altfor kort og staar litt paa hoeykant. 13 timer senere ankom vi Hanoi. Dagen ble tilbrakt med sightseeing og trasking, og endte med en cyclo-tur (sykkeltaxi). Mathias filmet litt, og vi priser oss lykkelige for at det var en annen enn oss som manoevrerte oss rundt - her er det den sterkestes rett!

Vi bestemte oss for aa reise rett til Sapa, en fjellandsby 350 km nordoest for Hanoi. Planen var toget. Vi var vel noe skeptiske til den 'very comfortable' sovekabinen vi kjoepte, men ble gledelig overrasket: der var nesten myke senger som var lange nok, kun to andre i kabinen, dyne, pute og leselys, og aircondition! Vi spilte noen runder kort foer forrige nattens mangel paa soevn tvang oss i seng rundt 22. Kjempeuthvilt og ikke-stoele vaaknet vi klokken 6 til Lao Cai og en snau times minibusstur til Sapa.

Og her befinner vi oss naa. Sapa er turistifisert, men har beholdt sjarmen. Gatene er fulle av minoritetsbefolkning i fargerike tradisjonelle drakter, som -surprise - proever aa selge oss ting. Her ogsaa foelger de etter en, og vi hadde en morsom opplevelse nettopp i sted: en liten jente kom bort med det vanlige 'you buy?' og vi svarte 'no thanks'. Hun parerte med 'everybody say no thank you, nobody say yes. You want to be the first?'. Mathias forklarte at han ikke synes det er saa kjekt aa kjoepe ting fra folk som foelger etter ham, hvorpaa hun da stoppet og sa 'I stop. You buy now?'. Hun var saa skjoenn og kvikk i replikken at vi lot oss sjarmere og ville kjoepe noe fra henne. Budrunden var hysterisk morsom: Mathias boed 1.000 Dong (mest for moro skyld, det er ca. 40 oere), og hun ville ha 17.000. Da gikk Mathias opp til 10.000, og hun gikk til 16.000. Mathias boed da 12.000 og hun sa 18.000. Menmen, det endte iallfall paa 15.000, og saa fikk vi to armbaand paa kjoepet! Det som var mest overraskende var at hun sa hun var 16. Vi tippet maks 12...

I morgen tidlig skal vi avgaarde og bestige Fansipan, Vietnams (og Indokinas) hoeyeste fjell, 3143 meter over havet. Turen inkluderer en overnatting i telt paa 2800 meters hoeyde, foer selve toppen bestiges om morgenen. Saa naa blir vi borte i to dager, og forhaapentligvis har vi fremdeles litt norske fjellgeit-gener igjen.

Neste blogg blir kanskje fra Halong Bay og luksuslivet vi har tenkt aa leve der en stund. Til da kan du jo oeve deg litt paa vietnamesisk, for eksempel kan du laere deg aa si hei: 'Hello, moto?'.