Etter en noe annerledes jul var det på tide med en noe annerledes nyttårsaften. Mens nyttårsaften i Bergen vanligvis feires i slaps og mørke, befinner denne dagen seg midt på sommeren i Australia. Og hvor ellers kan man oppleve en ordentlig australsk nyttårsaften enn i Sydney? Så vi pakket bilen full av madrasser og kjølebager, satte oss i bilen og begynte den 1446 kilometer lange kjøreturen til Sydney via Canberra. Vi stoppet først i Renmark, fire timer utenfor Adelaide, for å hilse på Amys familie. De tok godt imot oss, og vi endte med å være der litt lenger enn vi hadde tenkt. Ettersom bilen vår snart feirer sin 30- årsdag (og veteranbilstatus i Norge, hurra), er den strengt tatt litt gretten i blant. Så på veier med 110 som fartgrense fyker vi avgårde i sånn ca 80km/t. Raskere enn det så begynner bilen nemlig å protestere. Med blikket festet på bakspeilet for å slippe forbi utålmodige australere begav vi oss ut den lange etappen over the Hay Plains. Denne strekningen er ikke akkurat kjent for sitt fantastisk spennende landskap og det er et rykte som er vel fortjent. Ingenting i alle retninger, bare en tofelts vei rett frem. Kjekt! Og for å minne deg på det igjen, dette var midt på sommeren, type australsk sommer = VARMT! Vi beregnet at det var minst 50 grader inne i bilen. Men heldigvis har ikke bilen vår aircondition...

Etter en fire-fem is-stopp og noen små sightseeing-turer på steder vi ikke egentlig hadde tenkt å dra til kom vi endelig frem til Canberra. Planen var å besøke Erin, som er en jente vi har blitt kjent med i Adelaide. Hun kommer opprinnelig fra Canberra og skulle hjem til familien på ferie etter jul. Det passet jo veldig fint med våre planer om Sydney, så vi avtalte at vi skulle komme og besøke henne i Australias hovedstad. Det eneste var at hun skulle ta et fly som var der sent på kvelden, altså etter vi ville være der. Ikke noe problem, sa Erin, her er adressen, og så gir jeg dem beskjed om at dere kommer. Ok, da gjør vi det, finner en adresse i en by vi ikke har kart over, jadda. På vei inn i byen klarte jeg det utrolige og - joda - punkterte. Ikke noe problem, vi har jo reservedekk. Men ikke noe å skifte dekket med...

Så da stod vi der da, uten kryss og uten å vite hvor vi skulle. Heldigvis forbarmet en mann seg over oss og lånte oss utstyr til å bytte til reservedekket. Som forøvrig ikke helt passet, men det var det beste vi fikk til. Vi vinket farvel til snille mannen og kjørte videre - nå i frekke 30 km/t - til første og beste bensinstasjon så vi fikk fylt litt luft i reservedekket og spurt etter veianvisninger. Nordmenn på tur i beste stil, alltid forberedt og godt planlagt! Etterhvert fant vi frem og ble godt tatt imot av Erins foreldre og søsken, som syntes det var veldig spennende med utenlandske turister på besøk. Vi fikk deilig middag og møtte Erin i døren da hun kom hjem, og la oss til for natten i bilen. Dagen etter var det sightseeing i Canberra. Hovedstaden er veldig luftig og kan vel best beskrives som en park med en by inni. Her er grøntarealer overalt, som også bidrar til å spre byen utover et stort område. Men ulikt Adelaide er kollektivsystemet her godt utbygget, så det byr egentlig ikke på så mye problemer å komme seg rundt. Vi var inne på parlamentsbygningen (forøvrig tegnet av Erins stefar) og tuslet rundt i gågatene i sentrum. Kvelden ble tilbrakt på den lokale irske puben (minst én i hver bydel på hvert eneste lille sted i Australia tror jeg) sammen med noen venner av Erin. Veldig kjekt!

Etter en ikke-så-tidlig morgen dagen etter satte vi kursen mot storbyen. Vi kom til utkanten av Sydney og skjønte at det var på tide å kapitulere og investere i et kart. Sydney er visstnok en av verdens verste byer å kjøre i, men det gikk overraskende greit! Mathias er heldigvis veldig flink å svinge kjempefort etter at jeg roper ut: neineinei, bak der, det var DEN innkjørselen der bak! Hvor bodde vi spør du? Hotell? Hostel? Neida, i bilen så klart! Vi kjente en som hadde samme planen som oss for nyttårsaften, så etter en kjapp telefonsamtale med en noe beruset David endte vi opp i Manly, like nord for Sydney sentrum. For et nydelig sted! Hvis du noensinne besøker Sydney, vær sikker på å dra til Manly en dag og bare nyt. Den kvelden tente vi bål og grillet på stranden sammen med en hel gjeng backpackere, før vi trakk oss tilbake til vårt lille mobile krypinn.

Nyttårsaften startet på sedvanlig australsk vis, med strålende sol. En tjue minutters fergetur, med utsikt mot ikoniske Harbour Bridge og Sydney Operahouse, fraktet oss trygt inn i kjernen av Sydney. Klokken var ikke mer enn 10 om morgenen, men nyttårsaften er stort i Sydney og det betyr folk overalt. Vi kjøpte vann og snacks og stilte oss opp i køen for å komme inn i Royal Botanic Garden. Vi har vel alle sett nyttårssendingene fra Sydney med fantastisk fyrverkeri fra broen, og tenk at nå skulle vi se det med egne øyne! Vi rigget oss til på en ledig plass og ventet. Og ventet. Og ventet. Dagen ble varmere og varmere, ikke en sky på himmelen. Folk begynte å gjemme seg under tepper og håndklær for å skygge for solen, og klokken var vel knapt tolv. Vi innså fort at vi kanskje ikke hadde verdens beste plan, og det begynte å demre hvorfor det bare var turister og ikke Sydney-folk inne i parken. Da Mathias, til tross for tjukke lag 30+, begynte å bli rosa på ryggen bygget vi oss et provosorisk telt av teppe og sjal og søkte ly under der. Vi hadde ikke mulighet til å gå ut av parken igjen, for da fikk vi ikke komme inn igjen, ettersom det var vakter ved inngangen som regulerte hvor mange som fikk komme inn. Så vi ventet. Og ventet. Og ventet.

Verden er liten. Jeg tok en liten tur for å strekke på bena, og traff plutselig på Ria, Carmen og Ben som vi kjente fra vi var på New Zealand. De satte seg med oss og vi utvekslet nyheter og reiseopplevelser, og brått begynte det å mørkne. Fyrverkeriet er arrangert i to puljer: én for småfolk klokken ni, og én for voksne barn på slaget tolv. Hvert år har fyrverkeriet forskjellig tema. Årets tema var "Creation". Det var virkelig fantastisk å se og oppleve fyrverkeriet, både den første og den andre etappen. De var like, men ulike, og begge var spektakulære! Alle båtene i havnen var rigget med lys i mastene og alt var synkronisert i en eksplosjon av farger og fasonger. Vi talte ned til slaget tolv sammen med titusenvis av andre mennesker og jublet "happy new year" til alle rundt oss. Det nye året ble så klart også innviet med et kyss. SMASK!