Akkurat kommet hjem fra Sydney, og så var vi på farten igjen. Planen var tog fra Adelaide til Darwin, den berømte togreisen The Ghan. Påbegynt i 1878 mellom Adelaide og Alice Springs, og fullført i sin helhet så sent som 2004. I gamle dager måtte en reise siste strekningen med kameler importert fra Afghanistan, derav navnet The Ghan. Vi slapp kamelreise, men egentlig hadde det kanskje vært vel så behagelig. The Ghan er sikkert en flott reise - hvis en ikke har de billigste setene sånn som vi hadde! Ikke bare skal toget frakte deg 2979 km, men det gjør det i rekordhastigheten 100km/t. Så da sitter en der da, stuck inne på toget i tre - 3 - dager. Jeg var jo kanskje litt optimistisk og trodde at "reclining seats" faktisk gikk an å legge ned... Vi sov best på gulvet, men det ble heller lite søvn. Toget stoppet i Alice Springs i fire timer for sightseeing på dag nummer to, og det var et velkomment stopp! Vi kunne sprade rundt og kjenne på solen og drikke ordentlig kaffe (så ordentlig som den blir i Australia) og kikke på suvenirer og kunstverk, før det var tilbake på toget. Neste stopp var morgenen etter, i Katherine, en by med "tallrike attraksjoner" ifølge togkatalogen. Kanskje det er fint her på riktig tid på året, men vi gjorde ingenting i fire timer. Tilbake på toget og fire timer senere ankom vi Darwin.

Darwin var en utrolig koselig by. Litt stille ettersom det var regntid, men det passet oss fint. Vi trasket gatelangs, var på museum og på kino og i krokodillepark. Vi var også og hentet vår fantastiske Wicked Camper! Dette skulle altså være vårt hjem i de neste seks ukene. Etter et par dager i Darwin satte vi kursen mot Kakadu National Park. Én ting er sikkert, Northern Territory i januar er VARMT! Ikke varmt som i Adelaide, men rundt 30 grader og superklamt! Så da vi kjørte fra Humpty Doo (ja, det ER faktisk et ordentlig navn) og inn i Kakadu og regnet begynte å øse ned, så var det velkomment. Dette var jo heller ikke noe ordinært regn. Det så ut som tv-regn, som bare bøtter ned uten stopp. Tilogmed Bergen tilbyr ikke denslags regn. Da var de bare én ting å gjøre: ta med seg shampoen og balsamen ut og ta en laaang dusj!

Vår opplevelse av Kakadu var noe begrenset ettersom regntiden fører med seg flomvann, og i flomvannet, krokodiller. De fleste vannhullene og fossefallene var stengt for besøkende, og de som ikke var det krevde 4X4 for å komme dit. Vi besøkte Nourlangie for å se på de eldgamle aboriginske hulemaleriene der, men ga opp ganske snart. Ikke fordi det ikke var fascinerende, men på grunn av fluene. Altså, verden rundt hører vi om kenguruer og koalaer som Australias nasjonaldyr, men det er ingen som har nevnt fluene. For det er ikke vanlige fluer dette. Fluene her gjør det personlig. De utmerker seg med sitt usedvanlige pågangsmot. Hvis en australsk flue vil være inne i nesen, øyet eller øret ditt, tar den ikke nei for et svar. Prøv å vifte den vekk, og den flakser rett utenfor rekkevidde for så å returnere med fornyet viljestyrke. Fluene er en så innlemmet del av australsk friluftsliv at det finnes et navn på gesten å vifte dem vekk - den såkalte 'Australian salute'.

Uansett, etter en natt i Kakadu og litt feil-vei-kjøring (bare sånn to timer eller noe før vi oppdaget det) kom vi oss inn på riktig kurs, rett vestover mot grensen mellom Northern Territory og Western Australia. Western Australia er ca. en tredjedel av hele Australia, men har bare omtrent 10% av den totale befolkningen. Mye rett frem kjøring uten å se folk altså. På denne turen prøvde vi oss på en grusvei og fikk bekreftet at bilen vår faktisk ikke var en 4X4. Vi tilbakela omtrent 4,5 km før vi bet i det sure eplet og snudde. Men det var moro så lenge det varte! Så da ble det ikke noe The Kimberley på oss, da dette var eneste veien inn og gjennom dette området. Men vi så mye annet på veien:

I Australia er stedsnavn beskrivende, om ikke så veldig originale. Eksempler er Dry Lake (joda, ikke noe vann der), Snowy Mountains (jepp, med snø på) eller One Tree Hill (du gjettet riktig, en haug med et tre på). Men noen navn, som vi kjørte forbi eller oppdaget på kartet fikk oss til å hikste av latter. Hva med Howlong? Eller Cockburn? Eller vår favoritt Tittybong?

Mens vi kjørte over en lang rett strekning oppdaget i plutselig at det var skogbrann - på begge sider av veien! Eller, skogbrann er vel å ta litt hardt i, for det finnes ikke skog her, bare busker. Heldigvis hadde vi lest litt om det på forhånd, og bestemte oss for at dette var kontrollert avbrenning av døde planter, for å skape plass til nye, friske vekster. Likevel kjørte vi så fort vi kunne gjennom der...

Omsider kom vi frem til Broome. Broome kan vel egentlig ikke kalles en by. Broome er mer som en b. Men vi likte oss veldig godt her. Etter en stjålen dusj på en campingplass og middag på McDonalds (eneste som var åpent), rigget vi oss til utenfor turistinformasjonen i sentrum. Vi ble i Broome noen dager og bare slappet av. Det var fryktelig varmt, så vi tok inn på hostel en natt, og badet i bassenget der. "Men hvorfor gikk dere ikke bare på stranden og badet?" hører jeg deg si. Jo, fordi vannet var fullt av 'stingers', dødelige brennmaneter som gir deg 20 minutter med ulidelige smerter før du dør en smertefull død. Derfor. Vi dro på kamelsafari på stranden, og så 'Australia' på Sun Pictures utendørskino fra 1916, visstnok verdens eldste. Det var snodig å se den ene scenen i filmen hvor de besøker en utendørskino som var nesten identisk med den vi satt i! Siste dagen i Broome besøkte vi en krokodillepark, og følte oss litt som Steve Irwin. Men bare litt, for heldigvis var alle de store krokodillene godt sikret bak hønsenetting og stakittgjerder..

Etter Broome begynte reisen nedover kysten. Vi overnattet i Port Hedland og besøkte Karijini National Park. Her var det nydelig! Du vet det typiske landskapet du ser for deg, med rød jord og dype daler med en liten elv i bunnen? Sånn var det! Vi badet i en nydelig liten kulp, Fortescue Falls, og gikk små turer til Fern Pod og Oxer Lookout. Om morgenen var vi sikker på at dingoene som hadde lusket rundt bilen vår kvelden før hadde stukket av med Mathias' sandaler, men vi fant dem tilslutt inni bilen. Neste stopp, Exmouth.

Exmouth er en liten plass som fullt og helt er avhengig av turisme. Vi tok inn på en caravan park, og tilbrakte noen deilige dager her med bading i svømmebasseng, emu-spotting og snorkling i Turquoise Bay. Vi fikk tilogmed selskap av noen skilpadder!